søndag 10. oktober 2010

Norsk

2
a) Mikael går hjem fra skolen, mens han hører rytmene fra Dimmu Borgirs ”Burn in Hell” slå mot trommehinnen. Han digger den sangen. Han mener det er et perfekt mesterstykke av en coverlåt, og at den er komponert så nydelig; Synth-linjene gjenspeiler seg i den endeløse rytmen som banker gjennom hele sangen. Gitarspillingen og bass-linjen utfyller hverandre komplett, og lager sammen med de andre instrumentene en visjon om en annen verden. Kanskje mener han dette mest fordi han nettopp har lært seg soloen i sangen, på gitar. En meget vanskelig solo, som han kan være stolt av å kunne. Han gleder seg til i morgen. Da skal han først fremføre soloen for sine kamerater på skolen. De går musikklinjen på Katta. De kommer til å tilbe ham, for de, akkurat som han, digger denne type musikk. Etter dette skal han ta turen til musikkskolen, hvor han først skal gjennomgå soloen flere ganger, før han etterpå vil fremføre den for et publikum på rundt 150 personer. Mikael gleder seg.


c) Jeg tok et stykke av pizzaen i håndplaten. Den var varm, og den rykende ferske duften fra den inntok neseborene mine. Jeg fikk gode frysninger. Min favorittpizza, biffkjøtt marinert i chillisaus, med et lite nyss av svart pepper, liggende over en gyllenbrun mozzerellaost som lå dekkende over en rimelig tynn pizzabunn. En perfekt blanding. Jeg bet av en bit og tygget lenge. Dette måtte nytes. Smakene utfylte hverandre så godt, en sterk smak preget av den litt salte osten. Det kunne ikke bli bedre. Slik skulle livet nytes.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar